Utgangsstilling igjen...

Det nye året starter som det forrige sluttet ;) Idag har vi vært på hyggelig trening sammen med Camilla og hundene, man blir virkelig bortskjemt når man har venninner med så fine lokaler!

Jeg gjør nye forsøk på å få en dypere utgangsstilling. Etter bra tilbakemelding fra Nina på forrige video har jeg igjen endret taktikk...Takk til Nina, Kristin, Anja, Kjersti, Mette og Camilla for hjelpen. Hva skulle man ha gjort uten så supre treningskompiser sier bare jeg.

Problemet med min forrige metode var flere. Som ved den meste bruk av hjelp blir hunden fort avhengig av hjelpen. Leela ble allt for avhengig av min hånd for å forstå hva hunne skulle gjøre. Når hånden min ikke var framme vendte hun som oftest altfor tidlig, dultet meg på hånden eller forsto ikke hva jeg skulle ha henne til å gjøre og kunne tilby feks en dekk. Merket også at selve innsvingen var blitt litt borte fra reportoaret (fram med kassa igjen ;). Jeg tror nok at jeg skulle ha kommet i mål på denne måten, men jeg måtte nok ha brukt mye tid på å få fekk hånda, og jeg er ikke spesielt tålmodig når det gjelder framgang...

Tanken denne gangen er å belønne at hun går "forbi" meg uten å begynne og vende. Meningen er ikke at hun skal forsvinne ut i evigheten men hun skal helst ikke begynne å vende før hun er godt på siden av og nesten forbi meg. Dette belønner jeg slik at hun forhåpentligvis skal begynne å søke seg dypere inn. Dersom jeg ikke belønner at hun jobber forbi meg skal hun svinge på rompa og komme inn på plass (hvorvidt hun setter seg eller ikke er ikke så viktig nå).

Legger ved video av økt nr 3 av 3 økter av 3min. Man kan fortsatt se at hun er noe opptatt av min hånd, men dette tror jeg vil forsvinne nå som jeg ikke benytter håndtarget lenger (så lenge jeg også klarer å la være og klikke akkurat når hun er på hånden). Det skal bli spennende å se hvor lenge jeg må holde på med å belønne at hun går forbi, jeg er forberedt på at dette kan være en ganske god stund. Vi har også bare gjort dette noen få økter på kjøkkenet enda så dette må generaliseres. Fordelen med denne metoden er at det er ingen signaler fra meg mens hun kommer mot meg om hva hun skal gjøre, det er altså ingen hjelp av det slaget som jeg må jobbe bort.

For å få henne til å gå forbi kjørte jeg en kort shaping økt hvor jeg gjorde følgende:

1. Kaster en godbit vekk fra meg (eller får hunden vekk fra meg foran meg på en annen måte)

2. Klikker i det hun er på vei mot meg igjen og belønner langt bak. Gjentar dette steget.

3. Hunden må være nærmere og nærmere (men jeg varierer fortsatt avstanden noe) meg før jeg klikker og belønner. Forsøker å klikke mest mulig mens hunden enda er i bevegelse

4. Når hunden er blitt flink til å komme langt nok bak kan jeg også begynne å belønne for at den stopper i en gitt posisjon. I dette tilfellet ønsker jeg jo ikke at hun fortsetter ut i evigheten, men at hun inntar utgangsstilling hvis hun ikke får klikk. Man kan kanskje diskutere hva som er ønskelig her, om man bør så tidlig kombinere det å komme langt bak med utgangsstilling eller om man skal skille disse lenger, men jeg for se hvordan det går framover.

5. Hvis hunden under noen av disse stegene (eller senere trening) skulle vende for tidlig tar jeg bare et steg til siden og lar den forsøke på nytt