Lenge siden sist...

Nå var det veldig lenge siden sist jeg har skrevet på bloggen. Tiden har bare flydd av sted. Vi har vært rundt omkring på mye trening og teori siden sist. Vært og trent en gang i Asker, en gang på Lysaker, vært på teorikveld og en treningskveld hos Klickerklok, vært på teorikveld og to treninger med bruksrekruttlaget og trent på Hibu mens Camilla har hatt kurs. Også har jeg jo også vært innom jobb ;)

Selvom vi har vært mye rundt og trent har vi ikke kommet så mye framover. Hovedgrunnen til det er at jeg har prioritert de to siste ukene å irritere meg over Bassos piping og bjeffing, både i bilen og under trening. Men jeg har nå kommet meg forbi det, og har bestemt meg for å gjøre noe med det.

Jeg har sluttet med å bevege meg mot bilen og også ta han ut av bilen hvis han ikke har vært rolig en periode. Dersom han har klart å holde seg rolig en periode, men det ikke er hans tur til å komme ut av bilen, har han fått belønning i buret. Dersom jeg har mulighet til å være i nærheten av bilen har jeg også brukt et teppe over buret. Hvis han er rolig for han se ut, hvis ikke dekker jeg til buret. Så lenge jeg holder meg til dette og er konskvent, tror jeg at bjeffing i bilen vil bli borte.

Hva jeg skal gjøres med Bassos piping under trening er en litt vanskeligere sak. Hvorfor han piper så mye vil alltid bli spekulering fra min side, men jeg tror det kommer av to forskjellige ting, frustrasjon og stress, selvom disse to kan helt klart kan opptre samtidig.

Det at han piper av frustrasjon er en ting som jeg syntes er litt vanskelig å vite hva jeg skal gjøre med. Frustrasjon er jo noe jeg tenker at vi veldig gjerne vil ha når vi shaper inn nye øvelser. Det er frustrasjonen som for de til å prøve litt hardere, og at man kommer framover. Problemet er at jeg syntes det kommer litt fort. Jeg kan bare stille meg opp, klar til trening, og han begynner å pipe nesten med en gang hvis han ikke får belønning for de første adferdene han forsøker.

Nesten så fort Basso forstår at vi skal trene, skrur han seg opp i stressnivå. Og når stressnivået begynner å bli for høyt, begynner han å pipe, antageligvis uten at han er klar over det selv. Jeg syntes derfor det blir vanskelig å ta tak i piping i seg selv, ved feks negativ straff i og med at han kanskje ikke vet at han piper, og må nok heller jobbe med stressnivået.

Jeg takker til alle som har holdt ut med min klaging og kommet med råd. Jeg har i hvert fall kommet fram til noen ting jeg kommer til å forsøke å justere, også for vi se litt hvordan det går.

• Komme tidlig. Når vi skal trene egentlig alle steder enn utenom hjemme, skal vi komme før de andre slik at vi kan gå en tur og snuse og tisse. Det er egentlig ganske teit av meg å forvente at det bare er å kjøre til et sted, ta Basso ut av bilen og forvente at han skal være på nett fra første øyeblikk. Han går også opp i stress på vei til trening i bilen, han sitter gjerne å piper i bilen på vei til trening. Håper å bli kvitt noe av dette stresset med å begynne med en snusetur.
• Oppvarming. Dette er noe jeg ikke egentlig har tenkt på tidligere i det hele tatt. Og jeg fortsatt litt usikker på hva jeg skal legge i det. Men her må jeg prøve å lage oss en rutine som vi alltid følger.
• Svart, hvitt. Jeg må forsøke å gjøre det mer svart/hvitt for Basso om når vi trener og når vi ikke trener. En del av frustrasjonen kommer nok av at han gjør ting uten å få belønning for det, feks fordi jeg står å prater med instruktør/treningskamerater. Jeg må bli veldig streng med meg selv, når Basso er ute av bilen og det er meningen at han skal ha 100 % fokus på meg, er jo det minste jeg kan gjøre å ha 100% fokus på han! Tror også at han vil få et bedre fokus av dette, når han er ute av bilen skal det alltid være mulig å oppnå belønninger. Og dersom feks jeg skal prate med andre skal Basso plasseres i et bur først.
• Burleker/Frisignal. Dette kommer jeg til å legge veldig mye jobb i framover. Bl.a fordi dette vil være til veldig hjelp i punktet over. Dersom Basso sitter i buret og får et fri signal skal han søke mot meg og være klar for å trene. Dette høres kanskje dumt ut å si at sånn skal det være, men det er selvfølgelig noe vi skal trene på. Jeg må virkelig prøve å få minst mulig av disse øktene hvor Basso snuser i bakken eller står og stirrer på andre hunder. Målet blir jo da å kjøre så korte og effektive økter at han på en måte aldri rekker å begynne med dette. Da er det viktig at han søker mot meg med en gang han slippes ut av buret.
• Stoppe å trene før han begynner å pipe. Her blir det veldig viktig at jeg lærer meg å se etter noen tegn på at han snart kommer til å begynne å pipe, og stoppe trening ved enten lek eller å sende han i buret. Hvis jeg ikke klarer å stoppe før han begynner å pipe, er det nok bare å gi seg uansett, fordi videre trening ikke vil dempe noe på stressnivået.
• Bli-øvelser. Kommer til å trene mye bli-øvelser med omvendt lokking. Dette har en bra effekt på stressnivået, spesielt hvis også jeg klarer og holde meg rolig.
• Belønningsfrekvens/Belønningskvalitet. Jeg leste et innlegg på bloggen til Fanny rundt dette som virkelig fikk meg til å tenke. Jeg belønner nok veldig ofte, bl.a fordi Basso har en tendens til å dette ut hvis jeg ikke gjør det. Det man kan fundere litt på er om belønningskvaliteten er god nok. Litt enkelt sagt, men hvis beløningskvalitet er virkelig god burde jo hunden være villig til å jobbe en stund uten belønning for å få denne belønningen. Nå er ikke Basso verdens enkleste hund å belønne pga allergien, men jeg tror det er på tide å ta fram igjen ballene, som ikke har vært så mye i bruk i det siste.
• Kriterier. Prøve å ikke være så redd for å flytte kriteriene. Noen som vi vanligvis ikke trener med, mener at han rett og slett kjeder seg litt. At jeg må utfordre han mer, som igjen gjør at han er nødt til å følge med på meg. Om han kjeder seg eller ikke er jeg nok litt usikker på, men å bli flinkere til å gjøre det vanskeligere og strekke tiden han må utføre en øvelse, må vi virkelig bli flinke på. Ønsker også at vi snart skal få satt kommando på flere øvelser.

For å oppsumere litt for min egen del, er målet at vi til slutt alltid skal kjøre økter hvor fokus og "arbeismoral" er på topp. Disse øktene for heller være veldig korte, med pauser i buret i mellom.

Dette ble en lang blogg, og kanskje litt rotete men det er greit å få skrevet det ned, så for man på en måte tenkt litt igjenom hva man har bestemt seg for.