Noen tanker om min bruk av belønninger

Belønningsjunkie. Skulle gjerne ha sagt at dette er en beskrivelse av Basso, men jeg vil si at av oss to beskriver dette ordet kanskje meg bedre enn han. Ingenting galt ved Bassos interesse for belønning, han tar selvfølgelig gladelig mot, men jeg tror jeg er like glad i å gi dem bort.

Tidligere var Basso litt vanskelige å trene, dårlig fokus og kort konsentrasjon. En del hadde sikkert med alder å gjøre, men mest hadde det med at vi trente altfor lite. I denne perioden la jeg meg til en vane med å belønne alt som belønnes kunne. Han gjorde jo noe, som lignet på noe jeg ville ha! Og dette er jo forsåvidt riktig, det er helt klart viktig å belønne en hund som har vanskelige for å holde på fokus og konsentrasjon ofte, sånn at sjansen er mindre for at den detter ut.

Jeg har ikke helt klart å komme meg ut av denne vanen. Jeg tar meg i noen ganger at uff han prøver jo så hardt, han må jo få noe for det. Grunnen til at jeg har blitt litt fokusert på dette akkurat nå var jeg filmet meg selv her om dagen. Og da kom det mange klikk og belønninger hvor jeg er veldig usikker på om jeg egentlig fikk en adferd jeg virkelig ønsket å forsterke. Det er kanskje verre å belønne en adferd man ikke vil ha, enn å la det utebli en belønning for en adferd man vil ha.

I går var vi å trente i Asker med Kristin og Lillian. Under siste økt skulle vi trene inn et delmomemt i Innkalling. Kristin tar med seg Basso bort og slipper han mot meg og han skal sette seg i utgangsstilling. I og med at dette er en litt ny øvelse for oss har jeg vært litt snill i hvilke utgangsstillinger jeg godkjenner. Og de første 3-4 repetisjonene var sånn passe, men gode nok. Så kom det en dårlig repetisjon hvor han snudde altfor tidlig og i tillegg satt skjevt. Jeg feilet han på denne, og Kristin tok han med seg. Og den neste repetisjonen ble perfekt! Det kan selvfølgelig være litt tilfeldig at den neste repetisjonen ble så bra, men hjemmeleksen for meg ble i hvert fall at på denne øvelsen trenger jeg ikke å belønne alt. Han kan bedre og kommer til å forsøke igjen om han blir feilet!

Så "moralen" for min del blir å ikke belønne det jeg ikke syntes er bra nok i en gitt situasjon, når jeg vet at han kan bedre og at han er villig til å prøve på nytt.

Belønningskvalitet. Vi sliter veldig med hold fast og har gjort det lenge. Så det var vel på mandag at jeg tenkte at nå skal jeg virkelig slå til med belønningen, sånn at vi kanskje kan komme oss litt fortere framover. Jeg reiste på butikken og kjøpe kjøttpudding med kylling og kalkun, noe Basso jo aldri får. Men dette hadde virkelig ikke den effekten jeg ønsket. Stressnivået gikk i taket, og han pistret, pep og dekkmarkerte verre enn noen gang. Virket som om denne belønningen ble altfor bra, i hvert fall for denne øvelsen, hvor stressnivået er gangske høyt fra før. Så nå er vi tilbake til makrell i tomat på tube, hvor han ved hver belønning for sitte lenge å sleike på tuben og roe seg ned.